Om CERN
På grensen mellom Sveits og Frankrike, nær flyplassen i Genève ligger den internasjonale forskningsorganisasjonen CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire). CERN-laboratoriet ble grunnlagt i 1954 og har nå 23 medlemsland fra Europa i tillegg til flere assosierte medlemsland og partnerskap. Fysikere og ingeniører ved CERN bruker verdens største og mest komplekse vitenskapelige instrumenter for å strekke grensene for menneskelig kunnskap og studere de grunnleggende byggesteinene i universet vårt – grunnleggende partikler. Et av disse instrumentene er partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) som ble ferdigstillt og tatt i bruk til vitenskapelige eksperimenter i 2008. Akseleratoren ligger 100 meter under bakken i en 27 kilometer lang sirkulær tunnel av superledende magneter. Rundt i denne tunnelen akselereres subatomiske partikler nær lysets hastighet før de så blir satt på kollisjonskurs med hverandre eller stasjonære mål. CERN la også fødestedet til the World Wide Web i 1980-årene, og verdens første nettside ble publisert herfra i 1991.
I utgangspunktet var hovedfokuset til senteret forskning innen kjernefysikk, men i nyere tider går vår forståelse av materie mye dypere enn kun selve atomkjernen, og hovedområdet har i nyere tider utviklet seg til partikkelfysikk. Selv om hovedområdet er partikkelfysikk så eksisterer det fortsatt store miljøer innen kjernefysikk og kjernekjemi. For å få innsikt i de grunnleggende naturlovene og hvordan partiklene samvirker så blir kollisjonene i LHC studert i fire store detektorer; ATLAS, CMS, ALICE og LHCb.
CERN har rundt 2 700 ansatte, hvorav nesten 80 % er teknikere, ingeniører og anvendte forskere. I tillegg jobber rundt 12 000 forskere, ingeniører og studenter fra mer enn 950 institusjoner i 80 land arbeider med CERNs data og fasiliteter. Ved utgangen av 2024 var Norge representert ved CERN av rundt 150 brukere tilknyttet norske universiteter, i tillegg til 17 ansatte, 18 kandidater, 8 doktorgradsstudenter og 15 tekniske og administrative studenter som arbeidet ved CERNs campus utenfor Genève.
Norske pionerer
Norske forskere har spilt en sentral rolle i utviklingen av partikkelakseleratorer. Odd Dahl var den drivende kraften bak byggingen av Proton Synchrotron (PS), CERNs første akselerator med lagrede protonstråler, som ble satt i drift i 1959. I 1971 ble Intersecting Storage Rings (ISR) – verdens første hadronkollider – bygget under ledelse av Kjell Johnsen. Pionerer som Rolf Widerøe, Bjørn Wiik og flere andre fremragende norske akseleratorfysikere har også gitt enestående bidrag og vært med på å drive forskningen på dette området fremover.
Venstre til høyre: George Collins fra Brookhaven National Laboratory sammen med den provisoriske CERN-delegasjonen i 1952, Odd Dahl, Rolf Widerøe og Frank Goward.