Kan du fortelle litt om deg selv og hva som førte deg til CERN?

Hei! Jeg heter Magnus og kommer fra den sjarmerende byen Kristiansund. Der bodde jeg i 23 år før jeg flyttet til Trondheim for å studere elkraft og energi ved Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF).

Før jeg flyttet til Trondheim tok jeg fagbrev som elektriker og jobbet en periode i yrket, men jeg innså ganske raskt at jeg ønsket større utfordringer.

Etter to år med studier i Trondheim var jeg usikker på hva neste steg skulle være. Heldigvis kom CERN på besøk til skolen vår, og det åpnet øynene mine for alle mulighetene som finnes utenfor Norge. Samtidig tenkte jeg: «Dette er en av verdens største forskningsorganisasjoner – det er ingen sjanse for at jeg får jobb der.» Det virket ærlig talt umulig.

I samme periode fikk jeg imidlertid en melding på LinkedIn fra en rekrutterer ved CERN, som fortalte at profilen min passet godt til flere stillinger. Da følte jeg at jeg rett og slett måtte søke. Jeg sendte inn noen søknader på de stillingene som passet meg best, og heldigvis ble jeg innkalt til intervju.

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å faktisk søke – selv om det virker umulig.

Hva gjør du ved CERN i dag?

I dag jobber jeg som elektromekanisk tekniker med 600 A Energy Extraction-systemene, som er en del av Quench Protection Systems i TE-MPE-MP-seksjonen.

Systemene våre sørger for å beskytte superlederne og magnetene, også dersom det oppstår en såkalt quench. En quench oppstår vanligvis når det skjer en feil et sted i den nedkjølte superlederen som øker den elektriske motstanden. Da mister superlederen sine superledende egenskaper samtidig som det utvikles varme.

Når dette skjer, aktiveres systemene våre for å spre og lede bort varmen slik at superlederen og magnetene ikke blir skadet. Disse systemene er helt avgjørende for både sikkerheten og driften av LHC.

Å få være en del av noe som er så viktig, er en utrolig opplevelse.

Hvordan er det å jobbe ved CERN?

Det er en fantastisk sosial, engasjerende og spennende arbeidsplass. Jeg har allerede blitt kjent med mange flotte mennesker fra ulike kulturer og med svært forskjellig bakgrunn. Det er alltid interessant å høre historiene deres om hvordan de endte opp ved CERN.

Det kan føles litt overveldende i starten fordi det er så mye informasjon å ta inn. Samtidig har CERN et veldig godt system for opplæring, og det finnes alltid noen du kan spørre dersom du er usikker.

Det føles virkelig som et trygt sted å stille spørsmål, lære og utvikle seg – både faglig og sosialt.

Hvilke ferdigheter har du utviklet siden du begynte ved CERN?

Siden jeg startet ved CERN har jeg fått mye dypere kunnskap om elektriske systemer og blitt langt tryggere på min egen faglige kompetanse.

Jeg har også blitt flinkere til å stoppe opp og analysere situasjonen før jeg går i gang med arbeidet. Mange av systemene har overraskende intuitive løsninger. Man blir ofte imponert over hvordan enkle og grunnleggende komponenter kan settes sammen til systemer som ved første øyekast virker utrolig kompliserte.

Den sosiale siden av CERN er også viktig. Jeg har alltid vært en sosial person, men det kommer virkelig til nytte på en arbeidsplass som dette, hvor mennesker med svært ulik kompetanse samarbeider tett. Allerede etter kort tid føler jeg at jeg har blitt både mer robust sosialt og mer selvsikker faglig.

Hvilke utfordringer har du møtt underveis?

Den største utfordringen har egentlig vært alt det praktiske rundt det å flytte hit.

Det handler først og fremst om valget mellom å bo i Frankrike eller Sveits, registrering av alle nødvendige opplysninger og det å lære seg fransk.

To venner og jeg flyttet til Frankrike, og det kan være litt overveldende å få på plass ting som boligforsikring, automatiske betalinger og transportløsninger.

Heldigvis har CERN mange gode informasjonskanaler som hjelper ansatte med slike spørsmål, og alle som jobber her har vært gjennom den samme prosessen. Det er også veldig nyttig å kunne spørre venner og kolleger om råd. Når alt først er på plass, er det egentlig ganske uproblematisk.

Har du et favorittminne fra tiden ved CERN så langt? Hva er det mest «CERN-aktige» du har opplevd?

Det må nok være første gang jeg fikk gå ned i LHC-tunnelen for å reparere en defekt effektbryter i et av våre 600 A Energy Extraction-systemer.

Å komme ned i tunnelen og se systemene våre i drift er en helt spesiell opplevelse. Selve reparasjonen var ganske enkel og tok rundt 20 minutter, men når du står der, omgitt av den jevne summingen fra en av verdens mest avanserte vitenskapelige maskiner, kjenner du virkelig hvor stort dette er.

Å befinne seg 100 meter under bakken og arbeide på en så imponerende maskin gir et skikkelig adrenalinkick. Tanken på at tusenvis av forskere og ingeniører er avhengige av at du får en viktig del av kollideren opp og gå igjen, slik at de kan fortsette forskningen sin, er utrolig motiverende.

Hvilke råd vil du gi til dem som vurderer å søke?

Søk!

Selv om du føler at du kanskje ikke er den sterkeste kandidaten til en stilling, vet du aldri hvis du ikke prøver.

CERN er en arbeidsplass på samme måte som mange andre – vi trenger mennesker fra hele verden med mange forskjellige typer kompetanse og til svært ulike jobber.

Ha tro på dine egne ferdigheter, og vis oss hva du kan!