Hei Line, kan du fortelle litt om deg selv og hva som førte deg til CERN?

Jeg heter Line Le og studerer mikroelektronikk ved Universitetet i Oslo. Da studiene mine nærmet seg slutten, måtte jeg ta stilling til hvordan jeg ville gå videre i karrieren. Med et mål om å bli ingeniør var det naturlig å se etter muligheter i teknologibransjen. Samtidig har jeg alltid vært fascinert av tverrfaglige prosjekter, og én ting var helt sikkert: Jeg ønsket å fortsette å lære og utvide horisonten min.

Jeg begynte å leke med tanken på en forskerkarriere, og etter hvert visste jeg at jeg ønsket å arbeide som ingeniør ved en forskningsinstitusjon. Det ene førte til det andre, og jeg oppdaget CERNs Technical Studentship Programme. Med litt flaks fikk jeg muligheten til å arbeide i automasjonsgruppen i avdelingen for akseleratorstråler (Beams Department).

Hva gjør du ved CERN i dag?

Jeg bidrar til utviklingen av kontrollsystemer for ulike eksperimenter ved ISOLDE. Formålet med ISOLDE-anlegget er å produsere eksotiske kjerneisotoper. Disse isotopene blir deretter separert og levert til en rekke eksperimentelle oppsett – fra astrofysiske eksperimenter som forsøker å gjenskape reaksjoner som skjer i stjernene, til biomedisinske fysikkeksperimenter knyttet til forskning på kreftbehandling.

De fleste grunnstoffer består av en blanding av flere isotoper. Ved ISOLDE ønsker vi å skille isotopene fra hverandre. Mitt første prosjekt handler om å utvikle en applikasjon for masseskanning til de såkalte off-line-separatorene. Kort fortalt er formålet med applikasjonen å skanne massen til strålelinjene som passerer gjennom de ulike massespektrometrene.

Hvordan er det å jobbe ved CERN?

Å arbeide ved CERN er en berikende opplevelse – både personlig og faglig. CERN er et smeltedigel av dyktige mennesker og ideer, og alle er drevet av en sterk lidenskap for det de gjør. Å være en del av et fellesskap som CERN er også ydmykende på en positiv måte. Det gir meg følelsen av å være en del av noe større, og at jeg gjennom samarbeidet med andre bidrar til resultater som strekker seg langt utover mitt eget liv og mine egne behov.

Jeg er fortsatt ganske ny, men har allerede fått muligheten til å lære om og fordype meg i fagområder utenfor mitt eget. Å få knytte kontakter med likesinnede i et miljø som overskrider kulturelle grenser, er noe jeg setter stor pris på. Det finnes virkelig ikke noe annet sted som CERN.

Hvilke utfordringer har du møtt på veien?

Det var en stor utfordring å forlate komfortsonen min og flytte til et fremmed land midt under pandemien. Jeg måtte gjøre to forsøk på å reise fra Norge til Genève, og restriksjonene var fortsatt strenge der jeg kom fra. Med den usikkerheten som rådet, var det umulig å vite hvor lenge det ville gå før jeg kunne se familien og vennene mine igjen.

Samtidig måtte jeg minne meg selv på at jeg ville angre mer på mulighetene jeg ikke tok, enn på dem jeg faktisk grep.

Til tross for utfordringene må jeg si at dette er en av de beste beslutningene jeg har tatt. Ikke bare er været fantastisk, men jeg har også vært heldig med svært imøtekommende kolleger og bofeller. Helt fra starten av har arbeidsoppgavene mine gitt meg en sterk følelse av mening. Selv om store deler av CERN for tiden har vært stengt eller tomt, har veilederne mine gjort en stor innsats for å inkludere meg i arbeidsmiljøet og tatt både meg og de andre studentene med rundt på anleggene ved CERN.

Hvilke råd vil du gi til dem som vurderer å søke?

Selv om det kanskje høres litt klisjé ut, er mottoet mitt: «Du bommer på 100 prosent av skuddene du aldri tar.»

Jeg vet at mange blir holdt tilbake av selvtvil når de ønsker å følge drømmene sine, men jeg tror oppriktig at frykten for å prøve er den største hindringen.

Mange tror dessuten at CERN bare er et sted for fysikere. Faktisk er to tredjedeler av de ansatte ingeniører, anvendte forskere og teknikere. Hvis du er nysgjerrig, engasjert og har lyst til å lære, bør du ikke nøle med å søke.

Til slutt vil jeg minne mine mednordmenn om ordtaket: «Berre den som vandrar, finn nye vegar.» Vi nordmenn kan være en litt tilbakeholden gjeng, men det er nettopp ved å utfordre våre egne tanker og forestillinger at vi utvikler oss og blir bedre.