Hei Petter! Kan du fortelle litt om deg selv og hva som førte deg til CERN?

Jeg er brannkonstabel fra Sverige. Jeg er gift og har to seks år gamle tvillingsønner. I løpet av årene jeg jobbet i det svenske brannvesenet, fikk jeg muligheten til å arbeide i to ulike brann- og redningstjenester. Jeg var også heldig som befant meg på rett sted til rett tid og fikk delta i flere prosjekter på regionalt og nasjonalt nivå. Det åpnet øynene mine for å jobbe i en større sammenheng.

Men det er ikke hele historien. Jeg er også en nysgjerrig og eventyrlysten person. Første gang jeg hørte om CERN var på fysikktimen på videregående, og det gjorde stort inntrykk på meg. Neste gang noen nevnte CERN, var det i forbindelse med en ledig stilling som brannkonstabel. For meg føltes det som om alle brikkene falt på plass, og noen år senere søkte jeg – og fikk jobben.

Hva gjør du ved CERN i dag?

Jobben som brannkonstabel ved CERN er svært variert. Noen av de spesielle risikoområdene jeg arbeider med er stråling, høyspenning og kryogenikk. Det industrielle miljøet er dessuten svært tredimensjonalt, så kompetanse innen tau- og høyderedning er viktig.

Jeg arbeider også som ambulansemedarbeider med avansert førstehjelp og som operatør i alarmsentralen. I fjor tok jeg i tillegg rollen som vaktleder, som innebærer å lede teamet både i den daglige driften og under utrykninger.

Hvordan er det å jobbe ved CERN?

CERN slutter aldri å fascinere meg. Det er et fantastisk sted der vitenskap og ingeniørkunst møtes. Samtidig er det et levende miljø som minner mer om en liten by enn jeg hadde forestilt meg.

Heldigvis er det sjelden store branner, men til gjengjeld møter jeg mange andre spennende utfordringer. Nesten hver dag byr på hyggelige og uventede møter med mennesker som arbeider innen helt andre fagområder ved CERN.

I tillegg får jeg jobbe sammen med noen av de mest kompetente brannkonstablene fra hele Europa. Jeg har lært utrolig mye siden jeg kom hit, og for meg er det nettopp dette CERN handler om: å dele kunnskap.

Hva har vært høydepunktene i tiden din ved CERN?

Jeg har hatt mange flotte opplevelser sammen med kollegene mine. Jeg setter også stor pris på øvelser og samarbeid med franske, sveitsiske og andre europeiske brann- og redningstjenester.

Familien min og jeg har virkelig utnyttet muligheten til å bo midt i Europa. Vi har benyttet enhver anledning til å utforske nærområdet – enten det har vært fotturer i Dolomittene, skikjøring i Sveits eller avslappende dager ved Middelhavet. Regionen har utrolig mye å by på.

For min egen del har jeg også utforsket Alpene gjennom terrengløping. Jeg oppdaget raskt at jeg hadde et talent for dette og begynte å delta i fjelløp. Det ene førte til det andre, og stadig lengre løp ga meg muligheten til å teste egne grenser.

I september i år kom jeg på tredjeplass i ultraløpet Tor des Géants. Løpet er hele 350 kilometer langt, med 24 000 høydemeter rundt Aostadalen i Italia. Det er et enormt krevende løp.

For meg var Tor des Géants mer en reise enn en konkurranse. Stiene førte meg gjennom noen av de vakreste områdene jeg har opplevd. Det mest imponerende er likevel distansen og tiden man tilbringer til fots. Med svært lite søvn og mat underveis fikk jeg virkelig testet utholdenheten, viljestyrken og motivasjonen min. Samtidig handlet det om å løse små problemer underveis og hele tiden bevare fokus og en positiv innstilling.

Jeg gjennomførte også Haute Route Chamonix–Zermatt, den mest kjente breforbindelsen i Alpene. Ruten er 107 kilometer lang med 7 500 høydemeter og går mellom to av Alpenes mest kjente fjellbyer via høyalpine stier, isbreer og fjellpass over 3 500 meter.

Ruten jeg fulgte starter ved kirken i Chamonix og passerer de høyeste isbreene og fjellpassene før den ender ved kirken i Zermatt. Den spanske fjelløperen Iker Karrera satte rekord på denne ruten i 2012 med tiden 21 timer og 20 minutter. I august bestemte jeg meg for å prøve å slå den.

Ruten byr på spektakulær utsikt over flere av Alpenes høyeste topper og går gjennom øde daler og isbreer langt fra allfarvei. Det er et vilt og vakkert eventyr der terrengløping møter klassisk alpinisme. Nettopp denne kombinasjonen gjør turen så krevende og fascinerende. Jeg kom i mål ved kirken i Zermatt etter 20 timer og 26 minutter.

Jeg er klar over at dette kanskje høres litt grenseløst ut for de fleste. Men det jeg sitter igjen med etter denne opplevelsen, er en historie om naturens skjønnhet, menneskets fysiske kapasitet og kraften i målbevissthet. Med den rette motivasjonen og troen på seg selv er det mulig å få til langt mer enn man tror. Er ikke det også grunnen til at CERN eksisterer?

Hvilke utfordringer har du møtt i løpet av tiden ved CERN?

I brann- og redningstjenesten kommer vi fra mange forskjellige land i Europa. Vi har ulik bakgrunn og ulike måter å arbeide på. Alt fra organiseringen av brannvesenet til teknisk utstyr varierer fra land til land.

Som regel oppdager vi at vi har mer til felles enn det som skiller oss, men det har selvsagt vært situasjoner der det har vært krevende å finne en felles retning. Slike utfordringer løses best med ydmykhet og god kommunikasjon.

Hvilke råd vil du gi til dem som vurderer å søke?

Tren mye, så du er klar for et fjelløp på 350 kilometer før du kommer hit!

Spøk til side: Jeg vil absolutt anbefale å søke jobb ved CERN dersom du ønsker å berike livet ditt og oppleve noe annerledes. Å få være en del av CERN samtidig som du får utforske en av Europas vakreste regioner, er rett og slett fantastisk.

Og hvem vet hvor reisen tar deg videre?