
Jon Kerr Nilsen
Section Manager, Scientific
Computing Services, UiO
Hvem er du?
Jeg er 47 år gammel og trives både med langdistanseløping og med å hjelpe forskere med å kjøre forskningsapplikasjonene sine.
Hva er favorittdelen av dagen?
Tidlig om morgenen, særlig hvis jeg har tid til en løpetur eller en sykkeltur i skogen.
Hvorfor mener du CERN er viktig?
For meg er det viktigste med CERN samarbeidet mellom høyt kvalifiserte forskere, der kultur og politikk legges til side for å arbeide med å forstå de mest grunnleggende spørsmålene om universet.
Hva gjorde du på CERN?
Jeg arbeidet med grid-beregninger for ATLAS-eksperimentet, der jeg utviklet mellomvaren Advanced Resource Connector (ARC) og ARC Control Tower fra 2007 til 2016, gjennom doktorgraden min og en postdoktorstilling.
Hvis du kunne reist tilbake i tid og snakket med en kjent person, hvem ville det vært?
Richard Feynman. Han var både svært flink til å forklare kompliserte ting og hadde en herlig surrealistisk humor. Hvis han hadde vært opptatt, ville jeg tatt en prat med Albert Einstein i stedet.
Hva har du gjort etter CERN?
Jeg leder seksjonen for Scientific Computing Services (SCS) ved IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo. Der har jeg ansvar for infrastrukturen for høyytelsesberegninger (High Performance Computing, HPC) ved UiO, og fungerer også som driftsleder for de nasjonale HPC-systemene til Sigma2 og NRIS.
Hva er ditt beste minne fra perioden 2020–2025?
Privat var det å løpe New York City Marathon i 2024. På jobb var det å kunne komme tilbake til kontoret etter COVID-19-pandemien.
Hvilke erfaringer fra CERN tok du med deg inn i arbeidslivet?
Jeg deltok i flere EU-prosjekter og bygget opp et stort nettverk av samarbeidspartnere rundt om i Europa. Samtidig fikk jeg en god forståelse av hvordan slike prosjekter fungerer.
Jeg lærte også å samarbeide med og kommunisere med forskere fra hele verden, noe jeg fortsatt har stor nytte av.
Hva er høydepunktene dine fra CERN?
Det er vanskelig å trekke frem ett enkelt høydepunkt fra arbeidet. Men minnene om å bo i leiligheten i Saint-Genis-Pouilly sammen med andre studenter fra Oslo, og å starte dagen med en fersk croissant fra det lokale bakeriet, dukker raskt opp.
Hva savner du mest fra tiden ved CERN?
Periodene med intenst fokus, der vi sammen med kolleger jobbet for å løse kompliserte problemer.