Veronica Berglyd Olsen

System Architect (Lyse AS)

Hvem er du?

Hva gjorde du på cern?

Hva jobber du med i dag?

Jeg jobber i dag som systemarkitekt i Lyse i Stavanger, hvor vi optimaliserer produksjonen av vannkraft i regionen.

Hva ville folk blitt overrasket over å vite om deg?

Jeg skriver science fiction på hobbybasis.

Hva gjorde du på CERN?

Jeg var en del av AWAKE-eksperimentet under doktorgraden min og tilbrakte det siste halvannet året ved CERN under byggingen og den første driftsperioden til AWAKE. Arbeidet mitt var hovedsakelig knyttet til simulering av eksperimentparametere for den andre driftsperioden av AWAKE.

Etter at jeg fullførte doktorgraden, ble jeg værende ved CERN som stipendiat i ytterligere to og et halvt år, hvor jeg arbeidet på prosjektet High-Luminosity LHC (HL-LHC). Jeg jobbet hovedsakelig med simuleringsprogrammet SixTrack. Totalt tilbrakte jeg rundt fire år ved CERN.

Hvis du kunne hatt en superkraft, hvilken ville det vært?

Hvis det kan regnes som en superkraft, ville jeg valgt evnen til å reise i tid for å observere historiske hendelser – og også se hvordan verden så ut før menneskene fantes.

Hva er høydepunktene dine fra CERN?

Det er uten tvil menneskene. Jeg har alltid likt å bli kjent med mennesker med ulik bakgrunn, og CERN er et perfekt sted for det. Jeg ble også kjent med folk fra andre internasjonale organisasjoner i Genève.

Mot slutten av oppholdet fikk jeg muligheten til å besøke de fire store eksperimentene under bakken. Det er jeg veldig glad for at jeg fikk oppleve.

Har du fortsatt kontakt med CERN-miljøet?

Litt. Den gamle Signal-gruppen vår med studenter og postdoktorer fra bygningene våre ved CERN er fortsatt aktiv, selv om de fleste har forlatt CERN og er spredt rundt om i verden. Jeg er også medlem av CERN Alumni Network.

Hvis du kunne reist tilbake i tid og snakket med en kjent person, hvem ville det vært?

Det er mange å velge mellom, men hvis jeg bare kunne valgt én, ville det sannsynligvis vært Cecilia Payne. Arbeidet hennes med stjernenes sammensetning for rundt 100 år siden var banebrytende, men hun måtte kjempe mot mye fordommer for å bli tatt på alvor av det vitenskapelige miljøet.

Hva har du gjort etter CERN?

Jeg har gått tilbake til å arbeide innen IT, men med et langt sterkere fokus på programvareutvikling og analyse enn tidligere. Først jobbet jeg med IT-støtte for forskningsavdelingene ved Meteorologisk institutt, og de siste årene har jeg hovedsakelig arbeidet innen fornybar energi i Norge.

Hvorfor mener du CERN er viktig?

I tillegg til de vitenskapelige gjennombruddene som gjøres ved CERN – og som selvsagt er viktige – er det den internasjonale samarbeidsånden som betyr mest for meg. Jeg mener dette er viktigere enn noen gang.

Jeg startet som sommerstudent i 1985 og ble værende i ytterligere to måneder for å samle inn data til masteroppgaven min. Jeg arbeidet med Small Angle Tagger (SAT), et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

SAT var en del av DELPHI-eksperimentet ved LEP og målte luminositeten (lysstyrken) i elektron-positron-kollisjonene (e⁺e⁻). Disse målingene var nødvendige for å normalisere tverrsnittsmålingene av Z⁰-bosonet, som var et av de første hovedmålene for LEP-akseleratoren.

I 1986 kom jeg tilbake til CERN med et treårig stipend. Da arbeidet jeg med byggingen av vertexdetektoren ved DELPHI-eksperimentet. Jeg ble værende i ytterligere tre år for å fullføre doktorgraden min, som var basert på data fra DELPHI. Til sammen tilbrakte jeg omtrent seks år ved CERN.

Hva er favorittoppgaven din i dag?

Jeg liker best å utvikle virksomheten vår gjennom forretningsutvikling og kontakt med kunder. På fritiden driver jeg med astrofotografering, og når forholdene ligger til rette for det, går jeg gjerne langrenn.